Foto: Per Olav Heimstad

Denne saken ble først publisert i Cinema 5/2012

I 2009 kom regissør Reinert Kiil med rape/revenge filmen Hora. Nå er han tilbake med Inside the Whore, en slags meta-mockumentary om innspillingen av oppfølgeren som aldri kom. Denne gang har regissøren derimot ikke bare har holdt seg bak kamera, men spiller også hovedrollen som en sosiopatisk drittsekk-regissør som tar livet av alle skuespillerne sine. 

Tekst: Torgeir Blok

- Jeg hadde to manus: et som skuespillerne fikk lese, som fortalte en klassisk skrekkhistorie. Og et som bare jeg og fotografen visste om, hvor det blant annet stod at jeg skulle ta livet av alle sammen. Det var en tung prosess å skape skumle situasjoner, for jeg ville sjokkere dem på ordentlig og ha naturlige reaksjoner. Men i en klassisk skrekkfilmscene så står gjerne alle bare og hyler. Skjer det noe grusomt i virkeligheten derimot så begynner de kanskje å flire, forklarer den unge regissøren.

- Hvor lik er du med regissøren du spiller i filmen?

- Filmen er bygd opp av 70% fiksjon og 30% reality-opptak. Det er tungt for meg å si at jeg ikke er lik den jeg spiller i filmen i det hele tatt, men når jeg er opplagt ufyselig så skal jeg vel påstå at det er skuespill. 

- Karakteren din sier i filmen at du valgte de kvinnelige skuespillerne mest pga. utseende. Stemmer dette med virkeligheten?

- Om vi bare hadde gått etter utseende, så hadde publikum sikkert fulgt med til et visst punkt, men gått lei etter hvert. Det jeg er mest fornøyd med derimot er skuespillet i reality delen. Vi filmet med to kamerateam og mye av det som ble brukt i filmen er faktisk helt ekte. Og det er ikke så lett som det kanskje høres ut som, for hvis noen for eksempel hadde filmet dette intervjuet vi gjør nå, så kunne det også virket som dårlig skuespill i etterkant. For sånn er det ofte når man bare filmer virkeligheten. Derfor satt vi lenge i klippen og måtte ta bort mye bra som andre mente var dårlig skuespill, til tross for at det faktisk ikke var skuespill i det hele tatt.

Sexy skrekk 

- Hva er fascinasjonen med blod og gørr?

- Jeg snek meg til å se skrekkfilmer i tidlig alder. Og du suger mye lettere til deg de tingene du helst ikke skulle sett. Så mange av mine beste minner er fra exploitation og skrekk-sjangre. Men filmene som hadde 18-års aldersgrense da jeg var liten, har kanskje 15 års grense nå. Ringenes Herre for eksempel er jo ganske grotesk, men fikk likevel 11 års aldersgrense. 

- Det er også mye nakenhet og sex i filmene dine. Er det også et mål å opphisse?

- Jeg lager ikke film for å være erotiske, men jeg synes det er artig å tirre publikum med den stygge tingen som de vet skal skje. Hora ble markedsført som en rape/revenge film, så det måtte jo komme en voldtekt. Vi erta publikum med den deilige kroppen til skuespilleren og forsøkte å få folk litt i stemning. Og det var så artig, da filmen ble vist for første gang på en festival i Nederland, var det en som svimte av. Jeg kunne ikke skjønne det, for den er jo ikke så grov i forhold til mye annet. Men jeg fikk inntrykk av at han som besvimte ble tent av filmen, og at det gikk imot alt han forstod. Han turte så vidt å snakke med meg etterpå. Jeg vil gjerne oppleve det selv og håper noen kan lage en film som gjør det med meg. 

- Du drømmer om å besvime av en film?

- Ja, det må jo være det ultimate rushet. Jeg hadde for eksempel ikke turt å se Irréversible på kino. Det er tre år siden jeg så den og jeg må nok vente tre år til før jeg ser den igjen. Voldtekt er noe av det verste som skjer i verden, og derfor synes jeg det er noe av det mest spennende du kan se på film.

- Er det noen norske skrekkfilmer som har nådd opp? 

- Ikke enda. Hvis du ser på en film som Fritt Vilt for eksempel, som var den kul fordi det var en slasherfilm med høyt budsjett, men det var synd at de aldri turte å dra det helt ut. Jeg skal ikke si at man trenger nakenhet, men når alle ingrediensene var tilstede, hvorfor fikk vi ikke se puppene til Viktoria Vinge? Hun er jo en av norges vakreste skuespillere og det kunne blitt en skikkelig hardcore slasher. Volden var også noe skuffende. Den var mer rettet mot badguyen og det bryr man seg ikke så mye om. Det er jo det onde han gjør som er skremmende i sånne filmer.

- Flere skuespillere i filmene dine har bakgrunn fra pornobransjen. Har du vurdert å lage tradisjonell porno? 

- Ja, jeg vurderte lenge å spille inn ekte sex scener til Hora, men jeg er så glad for at jeg ikke gjorde det. Jeg kunne lett tjent 40.000 kroner ekstra på å gjøre det, men synes det er en billig utvei. Isteden bygde vi en vagina på to meter og en dildo som var enda større. Jeg synes det er kult at det ikke er ekte, men gjort med silikon og latex. Hvis folk tror det er ekte, så er det enda kulere.

Kunsten å skremme 

- Så det handler om å skape falsk autensitet?

- Jeg liker å prøve å lage ting fra scratch. Jeg brukte et ekte dødt ekorn i Hora, men syntes det var en billig løsning. Det er en kunst å klare å lage vold så ekte at folk faktisk tror på det. 

- Mener du slike filmer har en kunstnerisk verdi?

- Det er tungt å kalle det «kunst», for det er jo mye dritt der. Også er det noe som er så ræva at det blir bra. Men det er også mye de store herrer lager som kalles «kunst», som jeg ser på som dritt. Jeg vil ikke svare for mine egne filmer, det får være opp til noen andre. Men splattersjangeren er på sett og vis kunst. Det er noe sjarm med det å lage effekter for null kroner og ikke legge skjul på det heller. Man skulle tro at når man hører om sjangere som rape/revenge og kannibalfilmer, at det ikke kan være så mange av dem. Men hvis du titter i postkassa til b-film festivaler rundt omkring, så får de sinnssykt mange bidrag. Det lages så ekstremt mange slike filmer, så det å nå ut blant titusenvis av liknende titler er vanskeligere enn å lage mainstreamfilmer fra Hollywood. 

Voldsmarked

- Hvem er din markedsgruppe?

- Det er litt stygt å si det, men den hardeste gruppa ligger mellom 14 og 20. Kanskje enda litt lavere hos de som sniker seg til å se dem. Jeg slutta nesten å se splatterfilmer da jeg ble 19. 

- Så du lager filmene for 14-åringer?

- Nei, 14-åringer burde nok kanskje ikke se filmene mine. Men Inside the Whore er vel ikke så farlig. Den er mer psykologisk, og det var ikke det som skremte meg da jeg var liten. Nattsvermeren var for eksempel ikke noe skremmende, for det var for mye psykologi til at jeg skjønte noe av det. Roald Dahls Heksene skremte for eksempel vannet av meg da jeg så den, sel om den hadde 10-års aldersgrense. Men Hora bør nok ikke bli sett av mindreårige for den er mer eksplisitt i bildene. 

- Den første Hora-filmen ble spilt inn med minimalt budsjett. Klarte den å tjene tilbake pengene?

- Nei, jeg gikk i minus så det hylte. Filmen har tjent penger, men Kiil Produksjon ligger langt under. Jeg har troen på at jeg vil gå i pluss en gang i fremtiden, men det er ikke derfor jeg lager filmene. Det er fordi jeg selv har hatt lyst til å se de filmene jeg lager. 

- Hora gjorde også stor suksess internasjonalt, og ble blant annet kåret til beste film på BUT festivalen i Nederland. Har du mye fans fra andre land?

- Vet ikke om det er akkurat fans, men det er mye på Facebook og folk som sender mail. Med en gang jeg ser en mail utenlands fra, så gleder jeg meg. Når det kommer mail fra Norge derimot, så tenker jeg det kommer til å bli kjip lesning. Men nå har det nesten blitt sånn at det er bedre å få en kjip mail. For det er de som gjør meg såpass provosert at jeg får lyst til å lage mer.

Publikum for ubehag 

- Hva vil du si til de som påstår at ungdom blir ødelagt av å se slike filmer?

- Jeg kan skjønne at foreldre ikke vil at barna skal se filmer med 18-års aldersgrense, men jeg føler ikke at jeg har tatt skade av det selv. Men det er også folk som kanskje tåler mindre og ikke har godt av å bli utsatt for slike filmer i tidlig alder. Når man snakker om de som har blitt påvirket av medie-vold derimot så tror jeg det dreier seg om noen som har problemer fra før. 

- Hva synes familien din om filmene?

- Det er flere i slekta som ikke liker det, for jeg skitner jo til Kiil-navnet litt. Jeg begynte å lage mine første filmer da jeg fikk et HI 8 kamera som 8-9 åring, og «tok livet» av alle jeg kjente i badekaret. Det var ikke så populært når mamma kom hjem. Og da jeg satt og redigerte Hora, så hadde jeg vinduet åpent og så gjerne scener hundre ganger slik at jeg ikke la merke til lyden lenger. Under voldtektsscenene hørtes skriking utover hele nabolaget. Jeg måtte forklare naboer at jeg jobbet med film. 

- Blir du fortsatt skremt?

- Det er sjelden, men det er så godt når det skjer. Jeg skvetter jo av noen filmer, men liker ikke den type billig skrekk hvor musikken blir høyere og høyere og man bare sitter å hopper. Jeg så derimot en film for en stund siden som skremte vettet av meg og har gitt meg mareritt i ettertid. Den het Martyrs og er noe av det kuleste jeg har sett de siste fem åra. 

- Du har sagt Hora-filmene det skal være en trilogi. Når kan vi vente den siste filmen?

- Jeg trenger tre millioner kroner og støtte fra NFI for å lage den, så jeg vet ikke om det blir noe av. Jeg har sendt inn 22 søknader til NFI og har bare fått nei, ofte med ganske kvasse svar. Sist gang ringte de meg opp og spurte om jeg ikke heller ville skrive noe som ikke er så voldelig. Men det klarer ikke jeg å forstå. Jeg tror at jeg kommer til å få et talent for å lage ting som er ekkelt og grufullt, og det er det jeg satser på. Jeg utvikler meg selv til å en dag kunne lage noe som er perfekt. Hitchcock lagde vel 30 dårlige filmer før han lagde en bra. Så folk har forskjellige nisjer.

© Copyright by Torgeir Blok