The Night Comes for Us
Denne saken ble først publisert i Cinema 2018
Voldsballett uten sidestykke
The Raid sparket inn døra for ultravoldelige slossefilmer. Nå kommer The Night Comes for Us og tupper nivået et blodig hakk høyere.
Tekst: Torgeir Blok
Historien i denne indonesiske eksplosjonen av en film er ikke så viktig. Det er noe greier med asiatisk mafia, leiemordere med eksepsjonelle slosseferdigheter, og ei lita jente som alle vil drepe. Egentlig er det bare en rekke vaklende unnskyldninger for å iscenesette den ene overdådige slosskampen etter den andre, hvor barbariske drapsmaskiner bearbeider hverandre til finkvernet kjøttdeig.
For dette er ikke film for de med lav smerteterskel. Hvert slag er en beinbrekkende hammer med rå smerte som du nesten føler på kroppen. Blodspruten står oppetter veggene og avkappede kroppsdeler flyr, mens kniver, macheter og økser hakker vekk store kjøttbiter fra en tilsynelatende uendelig tilførsel av velvillige offer.
Selvfølgelig er det sprinklet med eksentriske karakterer som alle har sitt favorittvåpen, og lirer av seg fantastiske replikker.
- Du kommer til å angre.
- På hva da? At jeg kalte deg ei hurpe?
- Nei. At du har på deg hvite klær.
Koreografien er et mesterverk i seg selv, og kameraføringen er meget mulig den beste noen sinne. Filmskaperne støtter seg ikke på hyperaktiv redigering for å få kampene til å virke mer intens, men lar isteden kameralinsa følge håndbevegelser så vi smeller inn i offeret sammen med knyttneven.
Det hele er såpass brutalt heftig at det får The Matrix til å virke som 4 Stjerners Middag. Og akkurat som The Matrix i sin tid hevet actionsjangeren til et nytt nivå som har blitt etterapet i all tid siden, kan vi bare håpe at The Night Comes for Us får like stor innflytelse. Det er liten tvil om at dette er årets soleklart beste film, så Hollywood kan bare ta notater. For det er slik ordentlig action skal være.
Den blodige berg og dalbanen fikk meg til å fnise og klappe i hendene som et lite barn der jeg satt og storkoste meg med hver eneste lemlestelse. Og da voldskarusellen omsider var over ville jeg bare kjøre en gang til.
Terningkast: 6
© Copyright by Torgeir Blok