Hensiktsfull kontrovers
Denne saken ble først publisert som en kommentar på NRK.no 2013
Filmpolitiet på NRK publiserte nylig en artikkel der de tok for seg «Topp 5 kontroversiellefilmer». Denne saken virker derimot kun å ha som hensikt å påpeke hvor «ekstreme» og «grusomme» disse filmene er, tilsynelatende uten forståelse for noen av de underliggende temaene som ligger til grunn for kontroversen. Men hvis man ikke klarer å se forbi sjokk-effekten av vemmelige filmer, så går man også glipp av en verden av poengtert utførelse og kløktig symbolikk.
Tekst: Torgeir Blok
Den første filmen NRK-saken tar for seg, er Sansenes Rike. Denne skjønte jeg derimot aldri noe av kontroversen selv og forstår rett og slett ikke hva som skal være så grusomt med den. Joda, det er noe sex og vold der, men det finnes tross alt utallige filmer som inneholder dette i langt større mengder, så derfor ser jeg liten grunn til å bruke mer tid på denne forholdsvis tamme filmen.
Cannibal Holocaust
Dette er derimot en rett så morbid film om nettopp kannibaler. Den inneholder en rekke brutale scener av sex, vold, og ekte dyredrap, noe som har forarget selv de mest hardbarka skrekkfilmentusiaster.
Men alt dette er selvfølgelig bare en metafor for hvordan moderne samfunn og teknologi voldtar naturen. Handlingen dreier seg rundt en gjeng filmskapere som drar inn i jungelen for å dokumentere de «barbariske stammemenneskene» som lever der, bare for å vise at filmskaperne selv er vesentlig verre enn de stakkars innfødte.
Dette poenget praktisk talt hamres inn gjennom hele filmen og det aller siste hovedpersonen sier er "I wonder who the real cannibals are,” før kamera tilter opp på massive skyskrapere mens rulleteksten begynner.
Crash
Tvert imot hva du ofte blir fortalt, er Crash aldeles ikke en film om bilkrasj og sex. Joda, rent billedmessig så får du se en rekke sex-scener og biler som krasjer, men man skal være ganske så banal for å ikke erkjenne at dette bare er en måte å visualisere menneskets søken etter det ekstreme.
Kjernen er konsumkulturen satt på spissen, der mye vil ha mer. Alt handler om å overgå det forhenværende, og eventuelle hinder må knuses til enhver pris. For akkurat da du tror hovedpersonene har dratt det for langt, skjønner du at de aldri vil få nok.
Men samtidig som mennesket gjør materielle fremskritt både som sivilisasjon og individer, føler vi også en sterk lengsel etter noe meningsfullt og spirituelt. Og tittelen beskriver egentlig hvordan disse to behovene møtes i et eksistensielt krasj.
Om dette ikke virker tydelig nok når man ser filmen, så har det også blitt bekreftet av regissøren selv i en rekk intervjuer.
Kids
Meningen med Kids ligger også i tittelen, da filmen stiller spørsmål rundt selve begrepet «barn». Den handler derfor ikke så mye om «en gutt med aids som har sex med jomfruer», men heller om voksen lek uten tanke på konsekvenser.
Er "barna" i filmen egentlig barn? Eller er det kanskje foreldrenes tanker om hva det vil si å være barn som er foreldet? Hvor har disse "barna" lært sin oppførsel fra, og kan man fordømme dem for å gjøre akkurat det samme som "voksne"?
Det er også viktig å huske at da filmen først kom ut, ble tenåringer på film ellers konsekvent fremstilt som sjenerte og forsiktige, og handlet gjerne om en gjeng pingler som aldri drakk alkohol og dessuen alltid ventet med å ha sex til de var gift. (Jeg husker Døden på Oslo S som et spesielt frustrerende eksempel, da hovedpersonen Pelle faktisk blir lettet fordi Lena "bare ville sove" ved sidna ham.)
Kids derimot viser ungdom som gir full faen. De sparker inn dører og gjør akkurat hva de vil uten å kaste en tanke på konsekvenser. Alt handler om å feste, sloss, gjøre hærverk, finne nye måter å ruse seg, og ha sex med så mange som mulig.
Dette var også noe svært mange tenåringer kjente seg igjen i, og da jeg først så filmen ble den idolisert av mine jevnaldrende og sett på som en dokumentar som avslørte hvordan det egentlig var å være ung. Som tenåringer var vi nemlig udødelige verdensmestre i alt, så proppfull av selvtillit at det tøt ut av øra. Og jeg husker vi var flere som stolt ropte "Endelig har noen laget en film om oss!" (Eller i alle fall sånn vi ønsket fremstå).
Clockwork Orange
Som det meste av science fiction er fremtidssettingen i Clockwork Orange bare er et redskap for å tydeliggjøre bitende satire.
Filmen handler om propaganda, individets valg og begrensninger, autoritetens rolle, og politikkens evne til å bruke selv det mest grufulle til sin fordel. Er vi borgere egentlig noe annet enn mekaniske organismer som kan programmeres etter styresmaktens ønsker, og brukes som sjakkbrikker for å fremme politiske mål?
Nei, ikke ifølge denne filmen i alle fall.
Irreversible
En siste film som konstant blir nominert som «mest grusom» og «sjokkerende» er det kunstneriske mesterverket Irreversible.
Igjen inneholder også denne flere scener som er rett så drøye både seksuelt og voldsmessig, men kom igjen da… Her har vi en film som bokstavelig talt blinker hovedbudskapet i store bokstaver flere ganger: «Tiden ødelegger alt.»
Dette forklarer altså hvorfor filmen går i revers, og viser hvordan selv det mest perfekte øyeblikk vil bli fortæret av tidens tann. Ironisk nok beskriver det også hvordan mange hardtslående kunstverk som en gang brakte viktige budskap til lerretet, omsider blir misforstått og nedvurdert av de som ikke evner å se over «kontroversielle» bilder.
© Copyright by Torgeir Blok